hits

på 1-2-3 ble livet snudd opp ned. maktmissbruk og psykisk helse

 

ohi, 

vet ikke hvordan jeg skal begynne tankene å følelsene bare raser atter en 100 gang å samme historie kverulerer inni hode.

frustrasjon, sinne, sorg, anger, den maktesløsheten bare dusjer over meg gang på gang i det jeg egentlig skulle ta husvasken å debatten bare satte i gang i hode. Nå tenkte jeg at jeg skulle dele en liten del av min historie før den glipper igjen og som bare brenner inni meg å skriker etter å få komme ut!. 

Som mange vet av mine kjente å kjære, så ble jeg alenemor for min skjønne datter som da var 2.

jeg har bodd i et veldig dårlig forhold i 11 år og har en nydelig datter med denne personen, for snart 3 år siden da jeg sto ute å skiftet fra vinterdekk til sommer dekk på bilen skulle vår tid fra det øyeblikket totalt snu vår hverdag totalt på hode på både godt å vondt.

Jeg fikk en telefon fra Barnevernet som hadde mottatt en alvorlig bekymringsmelding som gjorde at de hadde tatt en beslutning og gjort et vedtak på at jeg å min datter måtte flytte på timen. Jeg fikk selvfølgelig valget om jeg valgte å bli, men da måtte de ta min datter. 

hadde 1 time på meg til å pakke alle sakene å fikk tilbud om å flytte inn på et krisesenter, men har heldig vis min fantastisk familie jeg kunne søke tilflukt til, allerede da på dette tidspunktet noe barnevernet var klar over og jeg gidde stort uttrykk for så var min mentale psyke i katastrofeforfatning og jeg bad om hjelp til å takle denne situasjonen. 

Barnevernet gav meg beskjed at de skulle bistå meg med det jeg trengte, å at de var der for å beskytte min datter. 

I alt dette kaoset av samtaler møter, gråt, panikk angst hva skjer nå?

jeg fikk beskjed fra barnevernet om at jeg ikke fikk ha noe kontakt med min eks å at han heller ikke fikk ha noe samvær med henne på dette tidspunktet å de kom til å informere han om dette å starte en tiltaksplan. 

min hovedsaksbehandler husker jeg i den sårbare tilstanden jeg var i å nesten presset meg til å måtte stå frem i avhør og la ord i munnen på meg fortalte meg hvordan jeg hadde det, hvordan jeg hadde hatt det og hva jeg gikk gjennom. akkurat som om han var den som egentlig gikk gjennom dette. men refererte så ofte med ja han viste hvem sånne som min eks var å de hadde måttet håndtere sånne saker å de viste jo hvordan jeg hadde det?!?!?! 

Når jeg reflekterer å ser samtalene vi hadde, møtene der jeg faktisk sitter igjen i dag å ser denne hendelsen utenfra å inn så ser jeg et helt forjævelig maktmissbruk, oven for en faktisk sårbar mor som ikke hadde mulighet til å stå opp å tale sin sak. 

Jeg fikk bare trådd nedover halsen hvordan jeg hadde det og følte meg ganske truet med hvis ikke du ser på denne situasjonen å de valgene "du" vi bestemmer for deg blir gjort så må vi "ta" Mathea da er du ikke god mor. Dette er det som står mellom linjene i våre samtaler å møter. 

jeg gikk selvfølgelig som har levd i et forhold i mange år med grov psykisk maktbruk over meg, falt jo ned på stede hvil å lystret som den trofaste hund gjør, når autoriteten gir sine "beskjeder".

derfor alle anførselstegnene er for at Barnevernet i selg selv har ingen "makt" til å bare ta endelige beslutninger, å da ser jeg jo at deres måte i alle fall i denne sammenhengen var at hvis du ikke gjør som vi sier så må vi ta inn ytterligere tiltak mot deg slik at vi kan kontrollere denne situasjonen. 

missforstå meg rett, jeg var veldig redd, jeg ble bare kastet fra min verden å ut til løvene, å fikk beskjed å stolte på at de skulle hjelpe meg, spesielt i forhold til informasjons håndtering og hvordan de håndterer saken i forhold til min eks. 

Jeg var utrolig lettet over at endelig så fikk jeg hjelpen jeg trengte for å komme meg ut av et utrolig dårlig forhold som faktisk ikke bare skadet meg, men  også min datter. Der jeg som Mor faktisk ikke var sterk nok til å verne henne noe jeg kjenner veldig veldig tungt for i dag.

men all den manipuleringen barnevernet brukte mot meg som var så forsvarsløs og ikke minst så tok de så store beslutninger i våre liv også faktisk fraskrive seg totalt fra situasjonen mitt opp i alt. 

jeg ser at dette blir et laaangt innlegg for det er så mye for å få helhet i denne historien så hold med meg. 

Nå bor jeg og min datter til mine foreldre, jeg har fått beskjed eller "varsel" om at jeg ikke får ha noe som helst kontakt med min eks å de skal være formidlere i alle fall er det dette de gir uttrykk for. Men de har ikke no makt som sagt! å nå har de rettet et barn fra den umiddelbare brann 

god work! vi er stolte å mamman gjorde som vi ønsket å vår jobb er komplett

men de kan ikke bestemme samvære på dette tidspunktet, de kan bare "anbefale" meg hvordan samværet skal foregå siden det ikke utgjør noe risiko for min datter lenger og hun bor sammen med meg. 

Nå starter oppvasken å et rent hellvette, jeg har ikke "lov" til å ha kontakt med min eks, barnevernet har så å si meldt seg ut. 

hva skjer nå med min datter ? hennes hverdag er totalt snudd, å pappa har blitt revet ut av livet hennes uten forklaring, vi må bo til mor å far, hva er det som skjer ? 

det det koker ned til er at pappa får ha datteren sin, men jeg får ikke ha kontakt eller noe. men blir overlatt helt til meg selv der jeg må ordne med samvær å da faktisk ikke har noe mulighet enn å ha kontakt med far. jeg har heller ikke råd til en advokat som kan biså meg i forhold til denne saken å har heller ikke all inforen for å hvite at jeg har fri rettshjelp. barnevernet har heller ikke gitt far beskjed om hva de har "anbefalt" eller satt krav til meg om. som at jeg ikke får ha kontakt og hvordan samværene skulle foregå. 

så det som skjer er jo at jeg blir målet å jeg er den som holder hans datter fra han, å i hans å hans families øyne er uten grunnlag. i 2-3 mnd får jeg daglige meldinger og samtaler fra min eks der han psykisk bryter meg ned som person å mor. familien hans hilser ikke å jeg ser at her er det jeg som har fått skylden i hva bernevernet har "anbefalt" eller gitt meg beskjed om. de har totalt fraskrevet seg for ansvar og lagt meg som sårbar mor som er totalt fysisk å psykisk utslitt allerede å gitt meg til løvene. 

Dette pågår å jeg må ta hat, meldinger der jeg faktisk føler meg truet og overvåket. jeg er redd, har ingen sikkerhet, jeg finner meg også en leilighet hvor vi flytter inn å jeg å min datter er alene. det blir ofte intenst å på kveldene kan jeg føle at han lusker rundt. 

å i virkeligheten så gjorde han sikker ikke det men med meldinger som, 

jeg hører du har besøk, jeg vet hva du gjorde i helgen, du er bare så tåpelig folk ler av deg, tror du noen ønsker noen som deg, alle snakker om deg. 

hvem var han som overnattet osv.  å det var mine venner som lvar på besøk, men han skulle få ut av meg om jeg hadde noen eller få meg til å kjenne at jeg vi ser deg. jeg har folk som rapporterer til meg om deg daglig. slik måtte jeg føle å kjenne på. 

det gikk så langt at når jeg var en tur i Trondheim på besøk til ei venninne, vi var ute å kjørte. jeg kjørte så ringte han. han ringte konstant spesielt når han var sammen med vår datter for å sjekke opp. å alltid på Facetime.Å det kunne være 5-6 ganger om dagen for at "hun" ville snakke med meg. men i realiteten så var det for at han skulle vite hvor jeg var, hvem jeg var sammen med osv. å facetime gjør jo muligheten for å se hvor man er perfekt.

uansett jeg kjørte å telefonen ringer, jeg tar ikke telefonen når jeg kjører så jeg ber min venninne om å svare så kan jeg snakke på høytaler. 

Å de første ordene som kommer fra han er, hvem er han du er sammen med??  jeg svarer : hva er d du snakker om? jeg sitter i bilen sammen med Nina jeg kjører så du er på høytaler . han sier: åja, din datter ville snakke med deg

meg: jeg kan ringe når jeg ikke kjører er snart fremme så blir ikke så lenge til

å som den personen min eks er så bruker han min datter mot meg å svarer/sier til vår datter: mamma har ikke tid til deg hun bryr seg bare om andre ting enn å prate med deg dessverre. 

hjertet mitt sank i gulvet. å det tar to sekunder så får jeg melding om at jeg er ei løs hore å han vet at jeg er i Trondheim for å treffe noen, han hadde folk som hadde sett oss. 

jeg følte meg skygget å uansett hvor jeg var så hadde han "folk" som skygget meg. å uansett om jeg ikke traff noen, så begynner man å bli paranoid å min realitet gjorde at jeg måtte spille tilbake minner. hva gjorde jeg, så det ut som jeg var sammen med noen andre, hånet folk meg i den situasjonen, ler de med eller bare av meg?  Er det ingen å stole på er det vennene mine som oppdaterer han, hvem var der osv.

galskap. 

jeg sto i alt alene, å måtte kjenne på alt, tåle alt... å jeg hørte ingen ting fra de som skulle støtte opp under meg.. INGEN TING

 

 

Så alle vet at alkohol å depresjon, angst, ptsd , totalt utmattelse , mangel på mat og søvn er virkelig oppskriften til å gå på en sabla smell! 

å smellen kom, etter en natt ute på byen, dro jeg hjem å på dette tidspunktet hadde jeg hatt en liten flørt med en som ikke ville ta ting så fort å på en måte overså meg litt å i alt så atter en gang så følte jeg meg forlatt, jeg hadde en gal, eks som hadde full kontroll og hadde meg akkurat der han ønsket jeg skulle, jeg var utslitt jeg bare satt for meg selv å gråt å følelsen av å faktisk ikke klare mer. Jeg klarer ikke en dag mer, jeg er mer fanget enn noen gang å jeg bare går i stykker å det er ikke mer å ta eller gi... i disse sekundene bestemmer jeg meg for å ta bilen å kjøre meg ihjel. for i feigheten å i mitt hode å i min tilstand vil sannsynligheten ved fart og kontroll gjøre jobben. 

jeg ønsket heller ikke at min datter skulle vokse opp med en mor hun måtte ta hånd om, eller bære på sine skuldre siden jeg ikke hadde mer. å jeg ville la henne slippe å se meg så istykker å i dårlig stand. jeg ville ikke belaste henne med meg, jeg var ødelagt å jeg ville "skåne" henne mot meg. 

den natten havnet jeg i en grøft, alt gikk heldig vis bra å jeg hadde ikke skadet noen takk og lov. 

men selvfølgelig er det å kjøre i beruset tilstand uakseptabelt å jeg måtte bote med straff. noe som er på sin plass å det eneste jeg er glad for i dag er at min datter ikke ble uten mammaen sin og at ingen andre i verste fall ikke måtte bøte med livet. 

jeg måtte også i det jeg kom i kontakt med politiet be om hjelp! jeg måtte få hjelp! dette går ikke lenger, å jeg klarer ikke dette alene. 

også nå ringte jeg til barnevernet for å gi beskjed om hvordan situasjonen var, å at jeg måtte legg meg selv inn for å komme meg opp! 

 

I denne situasjonene gav jeg min mor middlertidig daglig omsorg av min datter siden jeg ikke kunne. noe som barnevernet også "anbefalte" til jeg var oppe på bena igjen. 

nå var barnevernet mer ivrig enn noen gang å jeg ble presset til å vitne mot min eks noe jeg ikke hadde villet tidligere grunnet trusler og frykt. 

Å jeg ser jo å gav beskjed at det er så utrolig jævlig at jeg faktisk måtte gå til noe så ekstremt å at barnevernet i utgangspunktet som skulle både bistå tidligere, å være en hjelpende hånd hadde forlatt meg alene i en så sårbar situasjon at jeg måtte ende opp i mitt verste mareritt, noe som kunne hvert etter min mening å slik jeg ser det så hadde det som hendte ikke hendt hvis de hadde faktisk gjort jobben sin å ikke bare hoppet over til neste katastrofeprosjekt. beklager uttalelsen, men det er hårreisende å enda så er de mye mer. i vente. 

for etter denne hendelsen fikk de en gratis billett der de i året som kommer styrer livet mitt totalt, å gjør samarbeidet mellom min å eksen sin familie katastrofal blandt annet ved ansvarsfraskrivelse, feilinformering mellom familiene, der jeg atter en gang blir kastet til ulvene å på toppen så blir det arrangert et familiemøte med min overgriper og hans familie, der jeg i utgangspunktet har et besøk å kontaktforbud mot, blir stilt frem for å bli totalt utskjelt å beskyldt for å bruke datteren mot familien å holdt ansvarlig for barnevernet sine "anbefalninger" å vedtak siden de tydelig vis har gikk dem inntrykk av at jeg er den som stiller disse kravene, oven for min eks i forhold til samvær også videre.å i dette så er det ingen andre en faktisk jeg og min mor som ser Mathea, barnevernet møter henne kun 1 gang i 30 min å tar besluttninger , vet, osv. 

mens jeg må se min datter som aldri har tisset seg ut, begynne å tisse om natta, få sinneutbrudd, det blir heller ikke satt opp noe BUP og hjelp evt veiledning om hvordan jeg og Mathea skal håndtere situasjonen. der hun faktisk kun kan være sammen med pappa under oppsyn der hans familie er de som holde oppsynet. 

jeg å mitt liv blir faktisk totalt overgrepet ja jeg kaldte det for overgrep for de bestemte, men holdte meg ansvarlig for deres beslutninger ovenfor hans familie. jeg sprang på møte etter etter møte etterlyste info, møter om fremgang prosesser å de bare satte totalt på hendene. å jeg var maktesløs, enda en gang satt jeg i en alt for jævlig situasjon der de tok kontroll over minebeslutninger med sine "anbefalninger" meg hit å dit" men det var jeg som måtte alene ta støyt på støyt. å enda en gang fra skrev de ansvar å som sist man hverken hørte eller så noe til dem. De vare var der å pustet å lusket ...

til slutt så bestemte jeg meg for å flytte jeg taklet ikke bo lenger på hjemplassen, påkjenningen ble for stor å med deres ikke eksisterende hjelp, mer tvert imot så gjorde de faktisk alt vondt være å 2 familier er satt opp mot hverandre der det i utgangspunktet hadde blitt et stort sår i forhold til en stor voldssak så vridde de kniven å lagde større skade. 

Jeg har fortsatt ringt etter flyttingen der de faktisk mellom linjene skulle melde meg til mitt nye fylke siden da kunne de ikke ha kontroll på situasjonen, noe jeg ikke hadde noe problem med. jeg har alltid hvert samarbeidsvillig å hatt eneste fokus som er min datter å hvordan jeg skal håndtere alt dette i forhold til henne. for uansett hva som skjer i den voksnes verden så har hun en pappa å han vil alltid være hennes pappa, å hun er glad i han å ønsker sin tid sammen med han. jeg har ringt i forhold til hvordan jeg skal gjøre ting siden familien hans tydelig vis alltid har gjort slik de vill å verken forholdt seg til oppsynsavtalen og jeg sitter å enda må ta beslutninger. der jeg har store bekymringer i forhold til tillit til han i form av rus osv. å når jeg ringer for å få hjelp så får jeg beskjed at jeg må bare melde inn en bekymring. 

jeg sitter igjen med konklusjonen i dag at hadde barnevernet gjort jobben sin så hadde situasjonen stått på et helt annet nivå enn i dag. de har virkelig ikke kontroll å det er så mye feil i deres måte å behandle saker at de er dessverre i denne saken en større skadefaktor en der de gjør den jobben jeg mener et barnevern skal. de har hverken kompetansen eller folk i denne sammenhengen som ikke skulle ha hatt noe der å gjort. Å et maktbruk som ikke ligner grisen, hvis vi snakke ME2 kampansjen som er oppe nå som er en utrolig viktig sak så burde en kampanje snart mot maktmissbruk også komme i dagens lys. 

jeg har til nå måttet bære på dobbelt så stor belastning grunnet denne hendelsen enn jeg startet med i utgangspunktet å allerede da var belastningen på meg stor. de bare øste på med det som gikk av belastning til jeg totalt knakk. å det jeg fikk fra dem til svar : ja vi ser jo at vi kanskje skulle ha bistått og at vi kanskje ikke fulgte opp slik vi skulle.  ja slik vi skulle.. 

kjenner jeg ler så jeg griner av forbannelse å frustrasjon! å tror heller ikke at de tok noe lære av det heller, er ganske sikker på at de som satt i min sak får nok rasert flere liv totalt før de trer av. Å sover sikkert godt om natten...

Nå skal det komme frem at jeg har full respekt for barnevernet i Norge når det fungerer å jeg syns det er så bra at vi har en etat som hjelper barn som er så dyrebare. men i akkurat dette tilfelle å sikkert flere så syns jeg kanskje at det er rart at hvem som helst nesten får jobb i barnevernet å at de går at de faktisk kan gjøre så stor skade, uten at det faktisk er noen som overser hva hver enkelt av saksbehandlerne driver med. det er utrolig skummelt og ikke minst urovekkende. det burde absolutt ligge reguleringer og ikke minst et oppsyn i forhold til saksbehandlere som holder oppsyn og faktisk sjekker at ting går slik de skal. det er familier å folk sine liv man roter i det skal man ikke ta lett på eller avskrive uten at man er sikker å 100% sikker .. 

 

sånn det var min tale for i dag kjenner jeg er helt tom.... Amen!

Interiørinspo å dagdrøm

Å disse møblene faller jeg totalt for, dessverre så koster disse mer en min lommebok tillater pr nå. Men har satt dem på min wishlist for fremtidskjøp.

Det som er så fantastisk ved å leve i denne tiden er at jeg alltid kan finne tilnærminger der ute som passer min økonomi bedre.

Eller så er jeg veldig flink til å egendesigne møbler slik at jeg får mine unike møbler hjemme. Skal definitivt fortsette med det og har faktisk et stol prosjekt sammen med min stefar som er helt rå med metall.

Drømmen er jo å i fremtiden kan drive mitt eget verksted der jeg kan ha mitt eldorado å designe mine produkter for salg. Problemet er at jeg er elendig på å ta seget og har null peiling på hvordan jeg skal begynne ... så hvis noen der ute har tips å triks.

Jeg vet at det å starte noe selv er ekstremt mye arbeid å krever mye kunnskap å tålmodighet, noe jeg definitivt har. Men frykte for å mislykkes og sitte å ha dratt ned økonomien totalt osv gjør at det er et vanskelig steg. Selvfølgelig vet man aldri om man lykkes eller ikke, å risken for å feile er alltid stor, å derfor føler jeg at hadde jeg hatt noen som kunne ha satt med de praktiske og hadde de kunnskapene til å reise et firma å jeg kunne ha hvert produsent å jobbet med å skape så hadde jeg definitivt kunnet fått fart på sakene.

Men alle tips å triks er velkommen eller erfaringer hadde hvert fab!

Avslapping, stress, knoting å vaginose?

Ohoy,

I dag hadde jeg en treningsfri dag å har for det meste slappet av hjemme med strikkeprosjekt (bølgegenseren) det er en utrolig nydelig genser som jeg faktisk hadde bestilt garn til for lenge siden, men har ikke hatt tid før nå pga andre prosjekter til andre måtte ferdigstilles. Så nå blir det full fokus på de plaggene jeg vil strikke til meg selv... finaly hører meg selv juble litt, men har måttet rekke starten opp 50 ganger siden jeg leser meg totalt blind på oppskriften å plages noe for forferdelig, men kommer meg lenger for hver gang. Hoff

Så her sitter jeg hjemme å venter på at kailln å tuppa skal komme hjem å hente meg for å kjøre meg til et møte i Steinkjer i dag kl 1830.

I mellomtiden i dag har jeg måttet kontakte Levanger sykehus grunnet en operasjon jeg hadde eller mer et inngrep jeg gjorde i forrige uke. ( konisering )

Har hvert veldig plaget med mye lukt og væske som ikke gikk over å jeg fikk nesten ikke spurt hva det kunne være før jeg fikk beskjed om å ta en tur til sykehuset. Da var det bare å flytte møtet på Steinkjer noe som gikk veldig fint, for folk er bare fantastisk imøtekommende å forståelsesfull noe som er veldig prisgitt.

Det er veldig ubekvemt for meg å måtte ha folk i underlivet mitt av forskjellige grunner, men jeg la meg i stolen å spredde bena å kikket opp i taket for å finne en slags fokus å ser at de har festet et foto i taket noe som faktisk gjorde opplevelsen min ti ganger bedre.

Å i min verden så må jeg alltid å spesielt i slike situasjoner kjøre på med humor god eller dårlig. Å jeg sier aldri nei til spm om turnusleger kan observere. Å ja jeg hadde noe som var veldig plagsomt i underlivet, faktisk noe som er veldig normalt å ofte kan oppstå ho kvinner. Heldig vis var det ikke noe galt som hadde skjedd etter inngrepet.

Men gynekologen dabber en bomulls pad på vesten fra kjeden å lukter. Ja stemmer sier han å snur seg til turnuslegen som står ved han side kjenner du hva det er? Hun lukter å små nikker smilende. Vaginose ! Jeg måtte le litt inni meg selv å tenke hvor fantastisk at ingen i dette rom skulle slippe unna denne odøren. Hahaha, ler litt nå for meg selv. Elsker min rare humor. Ja vaginose hva er nå d? For meg var det ikke ukjent ord for jeg har som mange andre hvert plaget av dette mange ganger og noe jeg vet at mange vil få et eller flere tilfeller av i løpet av livet.

Husker tilbake da jeg var «ung» er fortsatt ung å lovende, men tiden flyr. Uansett da var det et stort tema blant gutta at hun luktet reke, fiskeslo osv!

Å ja det lukter reker, men er ikke noe som er farlig eller smittsomt. Er bare ubehagelig å ha den uhyggelige odøren.

Heldig vis så er det et problem som kan lett fikses med vagitorier man får på resept fra legen. Å etter 3 dagers kurs så er alt til det normale.

Vaginose oppstår når man har ubalanse i bakteriefloraen i underlive. Det kan komme før eller etter en menstrasjon eller ved overdrevent vask av underlivet hvor man vasker bort viktige bakterier som gjør at det blir mer av en annen bakterie som også skal være der men den tar litt overhånd på en måte. Sex eller nærmere sakt sperm kan også gjør at bakteriefloraen eller surheten i underlivet kommer i ubalanse å gi vaginose grunnet ph verdien i spermen.

Jeg er verken lege eller noe helsepersonell så jeg forklarer så greit som jeg kan. På min måte.

Uansett så er dette helt normalt å en lege sa til meg en gang bare vask forsiktig i underlivet uten såpe, vi har et selvrensende organ så vann holder i massevis. Men ikke spyl underlivet med dusjen som jeg som «ung» trodde ville hjelpe. Men det gjør saken bare verre å gir mer ubalanse.

Nei, bære reka med stolthet! Gå til gynekolog så fikser man problemet på 1-2-3... enkelt å greit.

Så var jeg ferdig å fikk satt kursen mot møtet som gikk superbra. Så måtte jeg kl 1950 spurte inn på XXL å kjøpe skisko til lille tuppa som har ei så surrete mor at hun har klart å rote de andre bort.

Å på tur gjennom butikken, såg jeg at de hadde tilbud på vintersko til 199,- som holder til 25 minus som jeg hadde planlagt at jeg skulle anskaffe å selvfølgelig låg str hennes nederst av 200 esker, med 7 min så skulle jeg ta en supersunt å snappe eska ut å raste alle 200 pluss noen ekstra ned.... jeg måtte bare le å dama eller jenta som jobba sa det går greit å jeg tenkte, nja. De ble ikke øderlagt, men jeg klarer å hjelpe med å fikse kaoset mitt.

Så med 3 min før stengetid hadde jeg enda ikke kommet gjennom den «lille» xxl butikken å skiskoene var ikke lokalisert. Så etter oppryddingen sprang jeg til skiavdelingen fikk rask å effektiv hjelp med type å str. Å kl 20.01 var jeg ferdig betalt å på tur tilbilen.

Så nå har jeg lagt meg tilrette i senga å ser frem til apotekhandel i morgen å nye sprell

Så får jeg fortelle om hva konisering er en annen dag, det er forresten også et veldig vanlig inngrep der ute.

Klem og fred ut!

Helt mørbankabiff!!

Å i dag har jeg hatt den 3 økta denne uka å det brenne så sinnsykt i kroppen, den får skikkelig pisket set i form.

Uansett så kjenner jeg at veien enda er lang å det er tungt å ta av seg disse kjærlighetskiloene, de sitter bedre enn mammakiloene nesten.

Uansett så hadde jeg kun fokus på overkroppen i dag med litt kardio avslutning på elipsemaskin.

Siden jeg i april opererte kneet etter at korsbåndet og menisken røk i stykker i februar så har trening å motivasjonen i 2017 hvert lik null. Men det er helt greit kjenner jeg er godt å bare leve slik man føler for så lenge det ikke går utover helsa enda mer tenker jeg.

Uansett så har kneet lang vei å gå, å jeg har virkelig presset d til d maks siden operasjon, ikke med så mye hard trening ofte men når jeg har trent har jeg kanskje ikke tatt så stor hensyn noe som gjør at det kan ta litt lengre tid. Men etter mye hjelp fra fysioterrapaut å veiledning så er jeg på god vei. Man må gjøre som doktoren sier!

Jeg kjenner veldig ofte på at jeg har ikke tid til å vente på resultat, jeg vil ha de nå. Så der må jeg atter en gang smøre meg med tålmodighet.

Ellers så kjenner jeg veldig på savn i dag, savn a venner å familie. Jeg har flyttet et stykke unna til min nye samboer å kjenner veldig på hvor tøft det er å komme som voksen til en helt ny å liten plass. Folk er så veldig i sin egen kjerne å det er veldig vanskelig å slippe inn. Av og til så blir jeg bare helt tom å føler meg så utrolig liten. Har hatt veldig den følelsen i dag, å jobber virkelig med å se fremover å kanskje legge noen reiseplaner hjem for å få litt sosialt påfyll å kjærlighet fra venner å familien.

Hvorfor er det så tøft å vanskelig å få seg venner?

Trodde ikke jeg skulle sitte som 28 åring å føle meg totalt «venneløs» eller uakseptert?

Det skal sies at det jo noen flotte mennesker jeg har møtt her, men blir litt sånn at jeg står litt i porten å ser inn mens de andre koser seg å har daglige treff. Det gjør veldig vondt å kjenne på noen ganger, men livet er tøft å er ikke for pyser spør du meg. Uansett så pleier det å bli bra når jeg reiser inn til Trondheim å treffer noen venninner eller drar hjem til sandnessjøen.

I krig, sorg å kjærlighet så vokser man bare tror jeg!

Klem

Hvem er jeg ? Søken om meg selv

Å sovna på sofaen i natt, er egentlig veldig glad i sofaen å ligg å slumre på kveldene til serie eller noe. Er kanskje mer en uvane enn fornuft, men så deilig at jeg bestemmer helt selv hvor å når jeg skal legge meg.

Bruke mye tid for tiden å søke etter hvem er jeg , hva trenger jeg, hva trenger jeg ikke, å finne ikke minst min ro i lovet.

Har i mange år levd i kaos, sorg, under frykt og ikke hatt det noe spesielt godt med meg selv i livet. Det har satt sine dype sport som jeg pr i dag må jobbe daglig med.

Men jeg husker ofte hvor frustrert jeg kunne blir å oppgitt. Jeg har i så mange år levd på kanten mellom å stå i det å gi totalt opp. Å når jeg ser tilbake i dag når jeg endelig har kommet i en trygg havn så blir fortiden så ufattelig uvirkelig å det er vanskelig å både kjenne på at den stakkars personen hadde d så tøft og var så nedbrutt i så mange år. Å jeg ser meg selv utenfra på en måte.

Det er tøft å kjenne på at man er blitt utsatt for ting som overhode ikke er greit, å det med skyld å skam, hat, sorg har i ettertid kommet som store orkaner inn i min hverdag. Selv om at jeg har bestemt meg for at jeg skal se fremover å ikke leve lengre i fortiden men akseptere den som den er så gjenstår det mye arbeid i denne prosessen, men jeg vet at det er eneste måten jeg kan komme meg fremover å starte livet som jeg fortjener.

Så mye av mitt fokus skal være hvem er jeg i denne verden?

Det vil bli en hard og samtidig fin reise å endelig er jeg klar for å starte den.

Kisses!

tirsdags pjatt

å i dag har jeg faktisk bare slappet av masse, styrt å stelt litt i huset. 

eller har fortsatt en kleshaug som skal brettes å legges på plass som faktisk tar en hel 3- seter. å kjente virkelig på i dag at ok, den haugen kom seg i alle fall fra vaskerommet å er klar til å  bli brettet når jeg endelig får ånden for det. 

det er ganske rart jeg har en mor som er veldig petimeter på vask å husholdning osv. å jeg er stikk motsatt. ikke at jeg kan gå i møkk å sånn, men jeg har aldri hatt en sånn vaske eller rydde trang. å jeg blir liksom ikke forstyrret av at det er litt liv i huset heller. 

Jeg tar liksom ting når det passer meg å ånden kommer over meg, å så lenge det ikke ligger mat å sånn gris rundt så plager det meg ikke noe spesielt om jeg ikke har det blåst å ofte kan finne tights eller et par sokker mellom sofaen eller faktisk i trappa og hvor man nå kan tenke seg at barn har fått trangen til å skifte i huset. Det som også gjør det lit gøy er at, samboeren min, lar seg stresse litt av dette å jeg lar meg ikke bite helt på. spesielt når det alltid er i form av hint om "vi" kanskje skal ta en lite opprydding, da ler jeg litt inni meg å tenker. hvis du syns det må ryddes så står det fritt frem til det, å jeg tar det som det passer meg. har faktisk mer lyst til å slappe litt av i sofaen med barna og strikke. 

eller så kan jeg spørre han, hva er det som er så rotete? for siden jeg også er litt surrekopp å legger ting over alt men for meg så er det ikke definisjonen på rot.

men tilbake til hva jeg går rundt å funderer på. ønsker litt å finne min stil å litt ro i alt av saker og ting. har så mye forskjellig og har en veldig stor tendens å bli litt revet med og sette sammen alt jeg liker men som kanskje ikke har noen sammenheng i verken stilen eller noe. 

men samtidig så er det jo den jeg er eller? 

uansett så kjenner jeg virkelig at pr i dag så vil jeg ikke overfylle livet mitt lenger, jeg vil ha det lett å kanskje litt romantisk stilrent. er det mulig?

og som nevnt så skal jeg spare i år så jeg må virkelig komme på en billig å gjenbruk. skal surfe litt å finne inspo til i morgen å se om jeg får given over meg.

 

ohla!

ja endelig så fikk jeg litt mot til meg å starte det som jeg har faktisk, litt flaut men startet å avsluttet 100 million ganger ... jeg er en person som har mange ideer og har så utrolig lyst til alt, men som alle er jeg dessverre ikke noe superwoman selv om at av og til så glemmer jeg det totalt..

dette året skal bli mitt år, har ikke hatt ett år som jeg kan huske der jeg kjente at livet virkelig er godt å være i. etter alt for mange nedturer, depresjon, angst osv. så er jo konklusjonen at det er alltid bare jeg som faktisk kan gjøre noe med det. Det er ingen som gir deg noe rett i fanget, å det kommer til å bli mange opp å nedturer tror jeg, men jeg skal for en gang skyld knekke koden å gi meg selv det livet jeg fortjener. 

jeg tror at vi alle er for strenge med oss selv, vi skal, må å burde... for ikke å snakke om alt det presset vi bare trykker ned over hodene våre til vi ligger på badegulvet i fosterstilling å kjenner at det å kle på seg blir nesten en oppgave for mye. 

kanskje det er å dra det litt langt, men jeg tror mange føler at livet sluker oss hel med hud å hår. i Alle fall så gjør jeg det. 

I år tenkte jeg at jeg skulle starte, men ikke med nyttårsløfter osv, jeg vil sette meg livs mål. både store å små. Jeg skal heller ikke sette noe tidsbegrensning slik at presset ikke kommer å tar meg. det eneste som skal være i mitt fokus er meg å hva jeg kan gjøre for å få det livet jeg fortjener. 

Jeg tror at hvis du behandler deg selv bra, så vil resten falle mer på plass rundt deg. 

jeg har jo en fantastisk familie, med en datter, mann å 2 bonus barn som jeg er ekstremt glad i. men familielivet krever sitt på forskjellige punkter, som gjør det enda mer viktig for meg at jeg ikke faller tilbake i depresjon igjen. 

så det jeg faktisk skal fokusere på i første runde, er bare å bruke noe til til meg selv, som å komme meg ut å gå en tur i frisk luft. 

jeg er også veldig glad i å trene som er viktig for meg. 

jeg ønsker ellers å kunne finne en balanse der jeg ikke holder kun fokus på kropp å trening, men der jeg kan kjenne meg fornøyd og kose meg i hverdagen uten å kjenne at jeg får dårlig samvittighet for den 200 g melkesjokoladen jeg bare slukte i meg på  kvelden. Jeg ønsker å leve. å vil heller ikke se tilbake om 20 eller 40 år. at jeg gikk rundt å var skrubbsulten, higet etter å kose meg, men måtte nøye meg med å tygge på enden av en epleskrott. Å sitte å fortelle barnebarna at jeg var i alle slank å sterk! kos det var ikke så viktig. 

nå er jeg ikke radmager pr i dag. har fått noen 10 kg med kjærlighets muskler som faktisk sitter som støpt. haha, er hardt med kjæreste å kos.

* ellers så ønsker jeg å bli flink til å spare penger, å skal jobbe hardt med å finne et budsjett som passer for oss med sparing slik at vi kan unne oss hva det     enn måtte være når den tiden kommer. 

* reising er også noe jeg virkelig har lyst til som dog vil være en bonus hvis vi er flinke til å spare

* renere mat i for av mat fra bunnen -- elsker mat som er laget med kjærlighet uansett om det tar 5 min eller 2 t alt er relativt 

* bli flinkere til å komme meg ut i frisk luft ( som nevnt tidligere ) 

* komme meg tilbake i arbeidslivet igjen ( kommer tilbake til dette ) 

* finne meg selv  - Hvem er jeg ? 

 

har du satt noen mål i år eller for fremtiden ? 

 

 

blir sikkert bedre innlegg med tiden, men måtte starte et sted ...

 

heihå.. 

 

skal opp å frem!

hei hei der ute!

ja der var jeg endelig oppe å går gitt, etter mange år tunge byrder, depresjon å slit så kjenner jeg meg pr i dag endelig at jeg er på rette veien å at live mitt fått en fantastisk vending i mitt liv som person å det skal skrives nye kapitler.

eller siden jeg er stor på metaforer haha...

nå holder jeg på å luke ut ugresset som bare rakkern og det det planlegges å formes et frodig bed som skal kun myldre med fantastiske blomstrer som skal få vokse å gro å stråle i årene fremover. vil jo selvfølgelig komme en del ugress, men det må bare lukes med roten. blomsterbedet mitt skal i all høyeste grad være min prioritet for resten av livet. 

jeg er en voksen jente/dame. Dame er så harry å beskrivelse av meg selv kjenner jeg. får litt sånn ironisk latter av meg selv når jeg skal se for meg hvordan jeg ser ut i betegnelsen dame. 

Nei vi sier jeg er en ung å sprek 28 åring som har hatt mange og fortsatt litt igjen av tøffe tak på baken, men heldig vis er de verste årene bak meg å må bare jobbe med etterdønningene som er å banker på. 

fra jeg var 16 år og til en alder av 26, var jeg sammen med en som ikke behandlet meg noe spesielt godt, en som utnyttet meg til det fulleste, tappet meg for penger, håp, livsgnist, energi osv.. listen kan bli lang. Men poenget er at jeg ble behandlet veldig dårlig både psykisk og fysisk.

jeg har levd i mange år å den modusen å bare eksistere ikke leve, der jeg ha følt at jeg fantes i min trange å ensomme verden mens andre blomstret rundt meg, å jeg sto helt alene å skrek etter hjelp... Det å være "fri" men fanget i et voldelig forhold er så ensomt. 

Det å legge alle bekymringer, skyld, skam og sorg ligge tykt og tungt for meg selv å bære har hvert så tungt at det nesten tok livet av meg flere ganger, for det eneste jeg personlig ser i dag var en vei ut, en vei ut der jeg kunne få slappe av så slippe det tunge trykket som ble bare mer og mer utholdelig å bære på. 

så i dag et par år etter at jeg kom meg ut har veien til nå hver tung men samtidig den beste tiden siden jeg var 16. 

 jeg har fått meg en fantastisk kjæreste som har gitt meg så mye dæ eine åre vi har hvert sammen. å i Mars flyttet jeg og min datter sammen med han å hans 2 skjønne jenter sammen. han er bare min store kjærlighet. jeg bare kjenner det så godt.

Å fremover i årene som kommer skal jeg for første gang prioritere meg selv å familien så klart. men jeg vil reise meg til den  personen som jeg ønsker å være og oppnå. jeg ønsker å endelig få blomstre gro meg sterk å bruke mine resurser til noen meningsfullt.

så jeg har tatt grep å har noe som var mitt største ønske å få meg en utdannelse, så nå har jeg  fått meg en praksisjobb på blomster butikk og skal til neste år på skole å ta fagbrev som blomsterdekoratør. Dette er midt i blinken kjenner jeg. min kreative sjel å min lidenskap for å arbeide med hendene å skape er så stor at jeg kan nesten ikke vente til å få begynne på skolen. 

men heldig er jeg som får i mellomtiden få jobbe på en fantastisk blomsterbutikk å lære av de utrolig dyktige og engasjerte personene som er der gir meg bare så mye  mer driv å bekreftelse på at jeg er på min rette plass i veien fremover..

 

 

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Januar 2018 » November 2017